Gass som et alternativ til strøm

Bare i Norge har energiforbruket steget med førti prosent siden sytti-tallet, og elektrisitet er den mest brukte energivaren. I fastlands Norge ble det brukt hele 134,1 TWh i 2017, noe som er det høyeste nivået som noensinne er registrert her til lands. Samtidig produserte Norge 121 milliarder Sm3 (standard kubikkmeter) naturgass, hvor 117,4 Sm3 ble eksportert ut av landet. For å dekke strømforbruket i Norge, blir det deretter importert kullkraft fra blant annet Tyskland og Danmark. Hvorfor ikke bruke gassen her til lands, istedenfor å importere kostbar strøm fra forurensende kullkraftverk fra andre deler av Europa? Mange mener at bruk av naturgass vil bidra til økt forurensing, og at strøm fra vannkraft er en bedre løsning. Men er ikke dette et paradoks, når eksportert naturgass allikevel blir sluppet ut i den samme atmosfæren, bare et annet sted?

  • På grunn av at vi eksporterer nesten all naturgass, stiller vi oss mer sårbare i en energikrise, enn land som dekker sine egne energibehov.
  • Norge må importere energi fra forurensende kullkraft for å dekke egne energibehov.
  • Naturgass har flere miljøfordeler sammenlignet med andre typer fossilt brennstoff.
  • Norsk gasseksport vil gi mindre inntekter fremover, grunnet billig gass fra Russland og USA.

Fordeler med gass

Naturgass er gassformen av petroleum. Hovedsakelig består den av metan, men også små varierende mengder av hydrogensulfid, nitrogen, vanndamp og karbondioksid. Bruksområdet til gass er nesten uendelig. Den kan brukes til husholdningsenergi, transport, gasskraftverk og industri. I forhold til andre fossile brennstoff, slipper naturgass primært kun ut CO2, hvor andre fossile brennstoff slipper ut NOx, SO2 og andre klimagasser som gir sur nedbør. Busser, skip og andre kjøretøy drevet av gass blir regnet som miljøvennlige, selv om CO2 er en drivhusgass. Naturgass vil gi mindre lokal forurensning til belastede områder, spesielt med tanke på NOx som har en veldig skadelig effekt på miljøet. Hvis vi sammenligner med for eksempel et kullkraftverk, så slipper de ut både CO2, NOx, SO2, store mengder svevestøv, samt radioaktive sporstoffer som uran, thorium og andre radioaktive isotoper.

Også når det gjelder fyring med ved og pellets kommer gass ut fordelsmessig på flere områder, siden ved og pellets begge gir stor lokal forurensning av svevestøv i tillegg til klimagasser. I store byer er dette en aktuell problemstilling hver vinter, siden det skaper luftveisproblemer hos mange grupper av befolkningen. Gass er en av de mest effektive formene for energi, og til boligoppvarming er den veldig godt egnet til å erstatte vedfyring eller bruk av strøm. En gasspeis vil ikke gi innvirkning på inneklimaet, siden det er et lukket anlegg, og gass kan også brukes i hus med vannbåren varme. Til matlaging er gass en foretrukket energikilde blant kokker, siden den ikke bare er effektiv og tidsbesparende, men heller ikke avgir noen form for stråling slik som en induksjonstopp vil gjøre.

Forbruk av gass i norske husholdninger vs. resten av verden

Mens Norge har en lang historie innen produksjon av gass i industrisammenheng, er det helt motsatt når det kommer til forbruk av naturgass i norske husholdninger. I Norge har det i motsetning til veldig mange andre land – både i Europa, og resten av verden – ikke vært vanlig å ha gass som kilde til energi i privat sektor. Norge er ett av få land som fortsatt baserer seg på strøm som hovedkilde for energi i husholdningen. Forbruket av naturgass er forsvinnende lavt. Her til lands blir gass blant husholdningene primært brukt til blant annet hytte og camping. I andre deler av verden har de hatt gass som hovedkilde til oppvarming av bolig og matlaging i mange år, og i Europa er gassnettet bygget ut med tusenvis av kilometer med rørledninger. Bare i Storbritannia dekker Norge gassbehovet for hele 8,5 millioner briter.

Siden Norge baserer hovedkilden for energibehovet på strøm – en energitype vi ikke er selvforsynt med – stiller vi oss mer sårbare hvis det skulle oppstå en kraftkrise. Vi kommer mye dårligere ut enn våre naboland som er selvforsynt med kraft. Danmark har kullkraftverk, mens Finland både har kullkraft og atomkraft. Hadde vi brukt naturgassen som blir pumpet opp på norsk sokkel her hjemme, så hadde vi hatt et overskudd på nærmere 30 TWh kraft. Samtidig som vi forsyner resten av Europa med billig gass, må norske forbrukere godta at det blir importert dyr strøm tilbake. Norge har historisk hatt lavere strømpris enn resten av Europa, men importen av strøm påvirker dette i negativ retning. Norsk gass bidrar til at Europa når sine klimamål, men det gjør også at vi må importere det som ofte kalles «skitten kraft».

Hvorfor gass ikke blir brukt mer i Norge

Hvorfor Norge som nasjon ikke satser mer på å bruke egen gass er et godt spørsmål. Svaret kan nok relateres til økonomi, siden gasseksporten bidrar til milliarder i inntekt til statskassen hvert år. I tillegg har Norge lent seg på fornybare energikilder som vannkraftverk, noe som er veldig bra, men ikke nok i det store bildet når vi ikke er selvforsynt med det. Det er et paradoks at gassnasjonen Norge ikke bygger ut for mer utstrakt bruk av naturgass her til lands, og da istedenfor må importere dyr strøm fra europeisk kullkraft, som er en av de store klimasynderne på verdensbasis. Burde ikke Norge som fronter klima, gå foran og tenke langsiktig og bygge ut for mer bruk av naturgass? Hadde det vært mer informert om, og lagt til rette for, så hadde nok flere ville valgt gass som hovedkilde til energi, siden det er mer økonomisk.