Høyspentanlegg har i mange tiår vært en kilde til bekymring for de som bor nært på de. Det har vært gjort mye forskning på elektromagnetisk stråling fra høyspent rundt om i verden, men med sprikende resultater og lite tallmateriale. WHO har klassifisert stråling fra høyspentanlegg som mulig «kreftfremkallende», og på bakgrunn av risikoen for stråleeksponering har Statens strålevern satt grenseverdiene til 200 mikrotesla, både for voksne og barn.

Stråleverdiene til et vanlig bolighus som ikke ligger i nærheten av høyspent er 0,01–0,1 mikrotesla. For et hus i nærheten av høyspentmaster, kan verdiene ligge på 15–20 mikrotesla, og innimellom enda høyere om masten er i umiddelbar nærhet. De største høyspentmastene i sentralnettet har vanligvis et spenningsnivå på mellom 300–420 kV. Dette vil si at rundt en høyspentmast på 420 kV vil det være et hundre meter stort felt med elektromagnetisk stråling på 0,4 mikrotesla.

Elektromagnetisk stråling

Elektromagnetisk stråling er energi som overføres i form av elektromagnetiske bølger. Det finnes flere typer elektromagnetisk stråling, blant annet røntgenstråler, radiobølger og synlig lys. Høy- og lavfrekvente felter med elektromagnetisk stråling oppstår når en bruker elektrisitet til kommunikasjon, mens de ekstremt lavfrekvente feltene blir dannet når en overfører og omformer elektrisitet til energiformål, som ved høyspent. Et elektrisk felt er lett å skjerme, men de magnetiske feltene som oppstår har stor gjennomtrengningsevne.

De magnetiske feltene blir til når de elektriske ladningene beveger seg. Styrken på feltet blir målt i ampere per meter, mens den magnetiske flukstettheten blir målt i mikrotesla. Det er den sistnevnte strålingen som det har blitt forsket på om kan ha en negativ innvirkning på helsen til mennesker. Når en blir eksponert for et slikt felt, vil det skape elektriske strømmer og spenninger i kroppen, og påvirkningen øker jo sterkere feltet er.

Grenseverdier i Norge og Europa

Statens strålevern er den myndigheten som legger føringen på hvor sterk stråling det skal være tillatt å bli eksponert for her i Norge. Grenseverdiene er satt til 200 mikrotesla både for voksne og barn, ved kortvarig eksponering. Til sammenligning har EU anbefalt grenseverdier på 100 mikrotesla, men mange land som blant annet Belgia, Litauen, Liechtenstein, Nederland, Kroatia, Italia og Polen har grenseverdier så lavt som ned til 1 mikrotesla.

Siden det fortsatt hersker en stor usikkerhet knyttet til helsepåvirkning ved eksponering av elektromagnetisk stråling, har Statens strålevern satt et utredningsnivå for langvarig eksponering av elektromagnetisk stråling på 0,4 microtesla. Ved alle nye bygg hvor verdiene overskrider 0,4 skal det vurderes tiltak, og de anbefaler ikke å bygge skoler, barnehager eller nye boliger i nærheten av høyspentanlegg. Dette basert på en mulig økt risiko for leukemi hos barn.

Forskning som knyttes til kreftfare

Den mest kjente forskningen som er gjort, og som har bidratt til at Statens strålevern har satt utredningsnivået til 0,4 mikrotesla, er en amerikansk forskningsrapport fra 1970-tallet som viste til at barn som bodde i nærheten av høyspentmaster hadde økt risiko for å få krefttypen leukemi. Etter dette ble det satt i gang masse forskning på feltet, men ingen har enda kommet helt til bunns i det, og ingen endelig konklusjon har blitt avgitt.

En norsk forskningsstudie baserte seg på alle kvinner som bodde i en bestemt avstand fra høyspentmaster, og der ble det vist til at kvinner som levde i nærheten av høyspent hadde 60 % høyere sjanse for å utvikle brystkreft, etter at alle risikofaktorene for brystkreft var korrigert. Også flere andre studier fra utlandet peker på økt risiko for kreft hvis en blir eksponert for elektromagnetisk stråling, da spesielt leukemi hos barn.

Forskerne blir ikke enige

Mens mange forskere peker på høyspentmastene som den åpenbare grunnen, stiller andre forskere seg litt mer tvilende, og mener grunnen kan være mer sammensatt. En forsker ved NTNU, Ståle Ramstad, er ekspert på elektromagnetiske felter, og har gått gjennom mange av studiene. Ifølge ham ser de ingen sammenheng med økt helserisiko når de vurderer alle studiene under ett, men likevel viser noen av studiene en sammenheng, og dette må tas på alvor mener han.

Føre var-prinsippet

En kan stille seg undrende til at Statens strålevern har satt grenseverdier på mer enn det dobbelte av andre land i Europa, og i flere tilfeller tidobbelt. Norge er et land med mye vannkraft, og er avhengig av høyspentmastene til å frakte strømmen rundt. Når noen studier peker på økt helserisiko, burde ikke staten handle og være føre var? Når innbyggere sier de blir syke, burde ikke det forskes mer på temaet?