I en verden som krever stadig mer energi og der fossile energikilder står for 3/4 av forbruket, har forskning på fornybar energi gått sakte men sikkert fremover. I Norge har det vært større satsing på fornybar energi de siste årene, og i 2017 ble Norges første bølgekraftverk satt i gang etter ett års testing som et fullskala pilotprosjekt. Svenske Waves4Power står bak bølgekraftverket, under ledelse av konserndirektør Ulf Lindelöf.

Det 100 kW store anlegget utenfor kysten av Runde på Sunnmøre leverer kraft til Tussa som har konsesjon på bølgekraftverk, og dette ble regnet som en milepæl innenfor norsk bølgekraft. Anlegget ble montert i februar 2016, og testperioden fikk prøve seg på en orkan med 14 meter høye bølger! I løpet av vinteren ble det gjort justeringer og modifikasjoner inne på Ulstein Verft, blant annet forsterkninger på rørdeler.

Bølgekraftverk, hva er det – og hvordan virker det?

Bølger oppstår når vind blåser over havoverflaten, og jo større bølger, jo mer energi blir generert. Dessverre er det vanskelig å utnytte de største bølgene, da disse kan være veldig ødeleggende. De enkleste bølgene for å utnytte energi er dønninger. Bølgekraft har fem ganger større energipotensial enn solenergi, og ytterligere fem ganger større enn vindkraft. Men det har vært store utfordringer med å kunne bygge bølgekraftverk, da det er veldig dyrt og teknologikrevende.

Det finnes i hovedsak to typer bølgekraftverk: bunnfaste og flytende. I de bunnfaste anleggene blir bølgene presset opp og ned i en søyle som inneholder luft, noe som produserer energi, men som også gir et stort energitap og genererer mye støy. Ved et flytende anlegg er det basert på en bøye som er forankret til havbunnen. Bøyen beveger seg opp og ned med bølgene, og et fast stempel i midten generer bevegelsesenergi.

Utfordringene og fordelene med bølgekraft

Energihøsting fra bølgekraft har vært en fristelse for ingeniører og teknikere i årevis. Men av de som har prøvd seg, har få lyktes. Det er teknologisk ekstremt utfordrende, og kostnadene er skyhøye. Bølgekraftverk må tåle ekstreme påkjenninger, og med klimaendringer fremfor oss må det påregnes et enda tøffere vær. Den største trusselen for et bølgeanlegg er faktisk bølgene i seg selv! Noen kraftverk har teknologi som gjør at de senker seg ned under bølgene.

Fordelene med bølgekraft er enorme, siden det ligger et energipotensiale der som utkonkurrerer både sol- og vindenergi. Det finnes mer energi i bølgene i havet enn hele verden har bruk for! I tillegg vil ikke bølgekraftverk forurense vannet eller slippe ut noen klimagasser etter at det har blitt produsert og montert. En annen fordel er at det vil produsere mest strøm om vinteren, da også energibehovet er størst.

Bølgekraft på verdensbasis

Selv om Norge generelt ligger langt fremme på bruk av vannkraftverk, må vi se oss forbigått av vårt naboland Sverige når det kommer til bølgekraft. Verdens største bølgekraftverk ble bygget utenfor kysten av Smögen på den svenske vestkysten, og sto ferdig i 2016. Det gir nå hele 10 MW strøm, noe som tilsvarer 800 husholdninger! Anlegget består av flerfoldige bølgekraftkonvertere plassert på havbunnen som er sammenkoblet med en bøye på havoverflaten.

De stedene som egner seg best for bølgekraftverk er Stillehavet og Atlanterhavet. Andre land som har bygget bølgekraftverk er Storbritannia, Skottland, Portugal, Spania mfl. Men ingen av disse kan måle seg med anlegget utenfor Sverige når det kommer til høstet energi i MW. I tillegg er det mange prosjekter som har strandet på grunn av økonomiske problemer opp igjennom årene, blant annet et stort anlegg utenfor Orknøyene som var planlagt til 2,4 MW.

Bølgekraft i dag

Med dagens teknologi er det vanskelig å utnytte bølgenes fulle energipotensial. Det trengs nok mer forskningsmidler og støtte til firmaer som vil starte opp for å få i gang flere anlegg, og støtte til de som vil forske på teknologiske løsninger som vil gjøre det mer økonomisk forsvarlig å bygge bølgekraftverk. Nå er prisen veldig høy for anlegg som generer altfor lite strøm i forhold til verdens galopperende energibehov.

På bølger inn i fremtiden?

Den oppvoksende generasjonen er sulten på nye bærekraftige løsninger. Energihøsting fra bølgekraft som vi ser den i dag er nok kun i startgropa. Med mer fokus på ren energi og klima, og med nye teknologiske fremskritt, vil vi se nye løsninger i nær fremtid som gjør at vi kan gå mer bort fra fossil energi. Bølgekraft vil nok være ett av de store stegene fremover veien mot null utslipp.