I 2009 vedtok EU energimarkedspakken, og denne pakken inneholder felles regler for gass- og kraftmarkedet i EU. Pakkens formål var å på best mulig vis utnytte EUs strømkapasitet, og opprette et samlet marked for elektrisitet og gass i EU. For å passe på at landene som er med i avtalen overholder reglene som er satt i energimarkedspakken (Norge er blant disse), så har EU opprettet et organ – nemlig ACER. ACER står for «Agency for the Cooperation of Energy Regulators». Deres oppgave er å sørge for at reglene følges likt. Byrået startet sin praksis i 2011, med base i Ljubljana i Slovenia. Selv uttalte de at de ville sørge for mer integritet og konkurranse i det europeiske energimarkedet.

  • EUs tredje energimarkedspakke skal legge føringen for et nytt energisamarbeid
  • EUs energibyrå ACER skal sørge for at medlemslandene overholder retningslinjene
  • Avtalen er ikke bindende, men retningslinjer vil sannsynligvis følges
  • Enkelte frykter høyere strømpriser

Kontroversielt

Debatten beror på et spørsmål om suverenitet. Norge er som kjent ikke medlem av EU, men vi har EØS-handelsavtalen. Enkelte frykter at dersom en stemmer ja til å inngå i den nye energimarkedspakken, vil dette innebære en myndighetsoverføring fra den Norske stat til EU. Det er rent juridiske spørsmål som er omdiskutert i denne saken om hvor mye makt en gir fra seg, og om hvor stort flertallet må være for å at Norge skal bli medlem. Justisdepartementets lovavdeling har konkludert med at et slikt flertall ikke er nødvendig. Mange frykter at ACER vil kunne få makten til å tvinge Norge til å bygge nye kraftkabler i utlandet. ACERs egen direktør, samt enkelte jurister, har likevel avkreftet denne påstanden.

Til tross for at Justisdepartementet og ACER selv har gått ut offentlig med beroligende uttalelser, har ikke dette stoppet kritikken. Flere juridiske eksperter mener Justisdepartementets tolkning av hva det innebærer å gi fra seg beslutningsmyndighet over energiforsyningen er feil. Av deres tolkning fremgår det at konsekvensen er «lite inngripende», og dette har ikke sett ut til å stilne kritikerne. Det stilles stadig spørsmålstegn til hvordan regjeringen selv kan anse beslutningsmyndighet over energiforsyningen som mindre viktig. Mange mener det er både økonomisk og strategisk avgjørende å kontrollere dette selv. Problemet, mener kritikerne, er at dette vil gi Europakommisjonen og EUs energibyrå en veldig vid beslutningsmyndighet som potensielt sett kan få store konsekvenser for norske bedrifter og enkeltpersoner.

Høye strømpriser

Folk frykter dette ACER-samarbeidet fordi dette vil gi dyrere strøm for nordmenn. Dersom Norge blir pålagt å bygge ut strømkabler til utlandet, vil dette føre til økte kostnader for strømprodusentene. Dette vil igjen slå tilbake på norske forbrukere som må se seg selv sitte igjen med høyere strømpriser. Det er spådd at dersom Norge får en generell lønnsøkning i 2019, vil hele denne lønnsøkningen gå til å kjøpe strøm grunnet de økte prisene. Det fryktes også at et samarbeid med ACER vil føre til at norsk kraftindustri vil miste konkurransefortrinnet som kommer av at det er forholdsvis billig å produsere strøm i Norge. Og dersom Norge blir pålagt å bygge ut flere strømkabler, vil mer strøm bli solgt til utlandet, noe som presser prisen opp for norske forbrukere.

Dersom kvantumet blir mindre, men etterspørselen blir høyere, vil altså prisen på strøm for nordmenn presses opp. Dette blir for øvrig avvist av olje- og energiministeren, samt direktøren for NVE. De mener at økte strømpriser ikke har sammenheng med et eventuelt ACER-samarbeid. Sammen med Miljøpartiet de Grønne vil regjeringen gjerne slutte seg til denne avtalen. Det er også et spørsmål om miljø ifølge miljøbevegelsen. De mener det er skånsomt for miljøet å samle kraftmarkedet, fordi da kan en benytte seg bedre av fornybar energi. Dersom vi kobler sammen energimarkedet, mener miljøbevegelsen at vi kan dele på energiforbruket. For eksempel kan Danmark gi litt av sin vindkraft til Tyskland når det ikke er sol der, og så kan Tyskland gi sin solkraft til Danmark når det ikke blåser der.

Politisk uenighet

Selv om regjeringen og miljøaktivistene står i front for ACER-avtalen, er det fortsatt stor splittelse på tvers av den politiske aksen. Partiene til venstre med Rødt, SV og SP, samt et motvillig Ap og KrF, vil ikke støtte denne avtalen. Det er en gjennomgående frykt for at Norge i første omgang inngår i noe som tilsynelatende virker uskyldig, men at forholdene kan endre seg drastisk over tid. I tillegg kommer det ikke klart frem hvorfor ACER-avtalen ikke fører til høyere strømpriser. Det er ingen tvil om at medlemskap i avtalen innebærer en suverenitetsavståelse. Selv om Norge ikke pålegges å følge ACERs retningslinjer, vil de selvsagt trolig følge dem, enten det innebærer nye kraftlinjer eller ikke.